5 sosiale medier-myter som kan tappe bankkontoen din
Følger du økonomiske råd fra TikTok og Instagram? Da bør du være forsiktig. Flere av trendene kan nemlig forverre økonomien din.
Hver dag skroller millioner av mennesker gjennom sosiale medier på jakt etter raske økonomiske løsninger. Fra «kjøp nå, betal senere»-ordninger til forenklede budsjettmetoder lover disse virale tipsene raske resultater for å forbedre din økonomi. Men her er sannheten økonomiske influencere ikke forteller deg: å følge disse trendene blindt kan i flere tilfeller føre til alvorlige økonomiske konsekvenser.
Hvorfor økonomiske råd fra sosiale medier kan være farlig
– Problemet med økonomiske råd på sosiale medier er at de ofte forenkler komplekse økonomiske situasjoner, sier Olle Pettersson, forbrukerøkonom og redaktør på Finansplassen.
– Det som høres ut som et smart tips, kan i virkeligheten være råd som kan lede til økonomiske problemer på sikt.
Realiteten er at sosiale medieplattformer belønner innhold som er underholdende, klikkvennlig og følelsesladd – ikke nødvendigvis korrekt. Et tips som fungerer for en gjeldfri influencer med høy inntekt, kan være ubrukelig, eller til og med farlig, for en student med studielån eller en som lever fra lønning til lønning.
5 pengemyter på sosiale medier som kan koste deg dyrt
Myte 1: «All gjeld er dårlig»Sannheten:
Ikke all gjeld er negativt. Enkelte typer gjeld, som boliglån, kan bidra til å bygge formue. Nøkkelen er å skille mellom gjeld som øker nettoformuen din og gjeld som finansierer forbruk du ikke har råd til, som for eksempel forbrukslån.
Myte 2: «BNPL er rentefritt»
Sannheten: «Kjøp nå, betal senere»-tjenester er ikke gratis. De tjener penger på at du bruker mer enn du har råd til. Går du glipp av en betaling? Da kommer forsinkelsesgebyrer og renter som gjør at du betaler mye mer enn selve varen kostet.
Myte 3: «Å ha saldo på kredittkortet forbedrer kredittscore»
Sannheten: Denne myten koster bokstavelig talt folk tusenvis av kroner i unødvendige renter. Kredittbyråer vet ikke engang om du betaler hele saldoen. De ser bare betalingshistorikk og kredittbruk. Å bruke kortet regelmessig og betale i tide bygger kreditt like effektivt, uten at du betaler noe i renter.
Myte 4: «Å leie er bare bortkastede penger»
Sannheten: Å leie er ikke bortkastet, og gir fleksibilitet og et sted å bo. Boligeierskap kommer med flere skjulte kostnader som sjelden nevnes på sosiale medier: eiendomsskatt, forsikring, vedlikehold, reparasjoner og bundet kapital. I markeder med høye boligpriser kan det faktisk være mer lønnsomt å leie og heller investere pengene andre steder.
Myte 5: «Du må tjene mye for å spare»
Sannheten: Sparing handler mer om vane enn om inntekt. Begynn med en liten prosentandel, selv om det bare er 1–2 % av lønnen, og øk gradvis når du får bedre råd. Den langsiktige effekten av jevnlig sparing er kraftigere enn de fleste tror . Små beløp over tid kan bli til store summer.
3 spørsmål du bør stille deg selv
Før du følger økonomiske råd fra sosiale medier, spør deg selv:
- Tar dette rådet hensyn til forskjellige inntektsnivåer, livssituasjoner eller økonomiske mål?
Universelle råd fungerer sjeldent når det kommer til privatøkonomi.
- Er råder laget for å informere, eller for å gå viralt?
Sosiale medier belønner innhold som engasjerer, ikke nødvendigvis det som er korrekt. At et pengeråd er populært, betyr ikke at det er lønnsomt.
- Stoler jeg på råde fordi det er sant eller fordi det er populært?
Økonomiske myter sprer seg fordi de er lette å huske og høres bra ut. Faktasjekk alltid råd, spesielt hvis rådet virker for enkelt til å være sant.
– Sosiale medier fremmer ofte videoer som gir raske og forenklede løsninger, men formue bygges på kunnskap, strategi og langsiktig planlegging, sier Petterson og legger til:
– Mens virale trender lover raske resultater, overser de ofte nyansene i privatøkonomi som virkelig fører til økonomisk frihet. Ikke la deg rive med av råd med enkle løsninger. Still spørsmål ved det du ser, stol på din egen dømmekraft, og ta valg som er i tråd med din fremtid.
