Vi hjelper deg med å spare penger på best mulig måte. Begynn å spare, investere og satse på drømmene dine her.
Å spare penger er viktig av mange grunner. For det første gir det deg en økonomisk trygghet og en buffer for uforutsette utgifter. Det kan også være mye stress tilknyttet din private økonomi.
Sparing bidra til å nå langsiktige mål, redusere stress og realisere drømmer. Enten det er å kjøpe en bolig, starte egen bedrift eller reise ut i verden.
Når du setter pengene dine på en sparekonto med god rente, vokser pengene dine over tid.
Vi har laget en oversikt over 10 ulike sparetips, som hjelper deg med å nå drømmen din. Her kan du se igjennom vår oppsummering, for å enkelt finne frem til det du trenger hjelp med.
Det første du bør gjøre for å spare penger, er å gå gjennom utgiftene dine. En god måte å gjøre dette på er å ta en måned og notere ned utgiftene dine. Hvor bruker du mest penger, og kanskje har du til og med noen utgifter du ikke har tenkt på?
Se hvilke poster du bruker mest penger på, og hvor det kan være lurt å kutte ned. Kanskje du kan vurdere å kutte ned på restaurantbesøk eller sykle til jobben eller ta kollektivtransport til jobben, i stedet for å ta bilen.
Du kan også sette deg mål for andre utgifter, for eksempel snacks eller shopping. Kanskje kan du sette en regel om snacks én gang i uken eller maksimalt ett nytt klesplagg i måneden.
Uansett er det viktig å prioritere. Kutt ned på unødvendige utgifter, og behold de utgiftene som gir deg en god følelse. Som noen sier, man blir ikke rik av høy inntekt, men av lave utgifter.
Ved kjøp av bolig eksisterer det en del boutgifter, og spesielt nå som rentene har gått opp. Det kan derfor være en idé å se på andre utgifter.
Man ender ofte opp med alle mulige abonnementer som strømmetjenester, musikkplattformer, treningsabonnement, mobilabonnement og forsikringer.
Ved å ta en grundig gjennomgang av disse, kan du redusere utgiftene dine betraktelig. Er det noen du kan klare deg uten? Eller finnes det kanskje bedre alternativer som er billigere? Bruker du eksempelvis 12 gb mobildata i måneden, eller kunne du gått ned til et billigere abonnement med 8 gb?
Vi mener selvfølgelig ikke at du skal si opp et medlemskap på et treningssenter hvis du faktisk bruker det, for det er en god investering i seg selv. Men gå bevisst igjennom abonnementene dine og ta en vurdering på hva du faktisk trenger og bruker.
Når du har fått en oversikt over dine faste utgifter og andre hverdagslige utgifter, kan det være en god idé å få litt system i nettbanken din.
Ofte kan det være vanskelig å holde styr på hvor mye man bruker på det ene og det andre, og om man har nok penger til de faste månedsutgiftene når de først skal betales.
Det kan derfor være smart å opprette kontoer, slik at du kan sortere dine utgifter og ha mer kontroll. På den måten kan du opprette faste overføringer i måneden (dagen du får lønn eksempelvis), til de ulike kontoene.
Da vet du hvor mye du kan bruke på de ulike postene, og eventuelt hvor mye du har igjen mot månedens slutt. Samtidig som du kan sørge for at du alltid har nok til å betale dine faste utgifter.
Etter at du har satt opp ditt personlige budsjett, ser du hvor mye penger som må gå til dine faste utgifter (eksempelvis: bokostnader, abonnementer og forsikring). Deretter vet du hvor mye du har til overs og kan plassere dette på andre ønskelige poster.
Så er det på tide å stille seg følgende spørsmål:
Det er fort gjort å sette seg urealistiske mål, som gjør at sparing kan bli umotiverende og stressende. Men dette gir deg muligheten til å ha en realistisk spareplan og -mål.
Du kan også opprette faste overføringer i din nettbank, som gjør at det overføres faste summer til de kontoene / postene som du har laget i ditt budsjett. På den måten skjer alt av seg selv, og du kan ha kontroll på hva pengene dine går til.
Det er alltid lurt å evaluere sparingen over tid. Hvis du er ung og akkurat har begynt å spare, kan noen hundrelapper være nok til å komme inn i vanen og ikke legge for stort press på budsjettet.
Men hvis inntekten din øker over tid, eller kanskje utgiftene går ned hvis du flytter sammen med noen, kan det være lurt å se på det nye sparepotensialet ditt.
Å spare penger handler ikke bare om å avstå fra umiddelbart forbruk. Det handler snarere om å ta informerte økonomiske valg for å sikre en stabil og bærekraftig økonomisk fremtid.
Det finnes ulike måter å nå en trygg og sikker økonomi for fremtiden. Det kan være gjennom sparing i fond eller aksjer, sparekonto med renter, investeringer, individuell pensjonssparing (IPS) eller boligsparing for ungdom (BSU).
Ved å sette pengene dine på en sparekonto eller investere dem på en fornuftig måte kan du også få renter eller avkastning på sparepengene dine, noe som kan øke formuen din over tid.
Ved å spare i fond kan du få en mye høyere avkastning over tid, enn du ville fått på en sparekonto. Og tiden er din beste venn. Jo lengre tidshorisont, desto bedre vilkår.
Et fond består av flere verdipapirer, ofte også aksjer. Når du investerer i et fond, kjøper du andeler i fondet og får automatisk eksponering mot en mengde ulike aksjer.
Du kan tenke på fondet som et fotballag. I hvert fond er det forskjellige spillere (aksjer), og fondsforvalteren er treneren som velger hvilke aksjer som skal spille.
Fond har ulike risikonivåer. Et fond kan gi god avkastning, og det er ingen grenser for hvor bra det kan gjøre det. Men husk at akkurat som med aksjer kan du også tape hele eller deler av kapitalen din.
Til forskjell fra aksjer kan du imidlertid kjøpe et fond uten at det finnes noen som ønsker å selge det samme antallet andeler som du ønsker å kjøpe.
I stedet kjøper du fondsandeler fra selskapet. Åpne fond, også kjent som " open-end funds", er den vanligste fondstypen.
Lukkede fond, eller "closed-end funds" har derimot et fast antall andeler og handles på en annen måte enn vanlige åpne fond.
Det mange liker med å spare i fond, er at de slipper det manuelle "arbeidet". Det er bare å sette opp automatiske innskudd og velge de fondene du vil investere i, og deretter lene deg tilbake.
Men hvordan vet jeg hvilket fond som passer for meg, spør du kanskje?
Sparing på sparekonto er en av de mest vanlige alternativene for sparing.
Når du vurderer hvor du skal plassere sparepengene dine, er det lurt å stille deg selv noen spørsmål før du tar en beslutning. Kan jeg binde pengene mine over en lengre periode for å få høyere avkastning, eller trenger jeg fri tilgang til pengene mine?
Jo lenger du kan binde pengene dine, desto bedre rente kan du få på sparepengene dine. Men hvis du trenger fri tilgang til sparepengene dine, er det bedre å velge en sparekonto med flytende rente.
Hvis du ønsker enda bedre avkastning og har en lengre sparehorisont, kan du også spare i fond eller aksjer. Å eksponere sparepengene dine mot aksjemarkedet har historisk sett gitt bedre avkastning enn sparekonto, men det innebærer også høyere risiko.
Ingen kan forutsi hvordan aksjemarkedet vil utvikle seg i fremtiden, men det er også derfor du må tenke langsiktig. For over tid har aksjemarkedet alltid gjort det bra, men buffersparingen din bør ikke ligge på aksjemarkedet, men her bør du uansett sikte mot en sparehorisont på 10-15 år.
Lesetips: Invester i eiendom.
Sparing spiller også en viktig rolle for eventuelle fremtidige kriser. Med en "bufferkonto" kan du håndtere økonomiske kriser uten å måtte ta opp lån eller havne i vanskelige økonomiske situasjoner.
Når du har analysert utgiftene dine og begynt å spare, bør du også sette sparepengene i arbeid. Derfor bør du åpne en sparekonto med rente, spesielt for buffersparingen din.
Det finnes i dag flere sparekontoer med en rente på over 4 %, der du kan ta ut pengene dine fritt og med innskuddsgaranti. Setter du inn 100 000 kroner på en sparekonto med 4 % rente, får du litt over 300 kroner utbetalt hver måned i ren rente. Og det uten å ta noen risiko.
Siden denne sparingen er risikofri, fungerer den svært godt som buffersparing. Det vil si den sparingen du ønsker å ha tilgang til når du vil hvis bilen går i stykker, du må bytte ut komfyren eller andre utgifter som oppstår i hverdagen.
Å planlegge for fremtiden er også en grunn til å spare penger. Ved å spare i løpet av arbeidslivet kan du sikre deg en trygg og komfortabel pensjonisttilværelse.
Ved å investere i pensjonssparing eller annen langsiktig sparing kan du sørge for at du har tilstrekkelige økonomiske ressurser når du går av med pensjon.
I tillegg til de økonomiske fordelene gir sparing deg også mer frihet og valgmuligheter i livet ditt. Du blir mindre avhengig av umiddelbare økonomiske behov og kan ta beslutninger basert på dine mål og verdier.
BSU står for Boligsparing for ungdom, og det er en spareordning som er tilgjengelig for personer under 34 år i Norge. Formålet med er å hjelpe unge med å spare til bolig.
Pengene som settes inn på BSU-konto kan gi deg skattefradrag og høyere rente enn vanlige sparekontoer. Disse pengene kan brukes til å kjøpe bolig, nedbetale boliglån eller refinansiere eksisterende boliglån.
BSU er en populær måte for unge mennesker å bygge opp egenkapital til sitt første boligkjøp.
Hvis du vil investere i fond eller direkte i aksjer, er månedssparing den metoden som alle eksperter alltid kommer tilbake til. Det går helt enkelt ut på at du setter opp automatisk sparing som overføres til de fondene eller aksjene du har valgt, med et valgfritt beløp.
Siden aksjemarkedet svinger opp og ned, er det svært vanskelig å time den rette situasjonen. Derfor er månedlig sparing svært effektivt fordi du har en kontinuerlig strøm av penger inn.
Det fungerer også veldig bra som en del av et budsjett. Når en sum overføres automatisk hver måned, betyr det at sparingen faktisk skjer og blir sett på som en del av budsjettet.
Det er selvfølgelig også bra å sette opp en automatisk overføring til sparekontoen din med renter, slik at den også øker over tid.
Noen ganger kan det føles litt meningsløst å samle penger på en sparekonto, så vårt råd er å sette seg mål for sparingen.
Kanskje har du en spesiell reise du vil på, en spesiell bil du vil kjøpe eller invitere familien på restaurant. Det kan også være mer enkle mål som å føle deg økonomisk trygg.
Uansett hvilke mål du har, kan det hjelpe deg å faktisk spare penger hver måned. Da kan det bli en vane, og det er bra.
Det hjelper alltid å sammenligne priser. I dag er det også veldig enkelt å gjøre. Hvis du for eksempel vil kjøpe en bestemt jakke, kan du enkelt sammenligne priser på nettet, og det kan utgjøre flere hundre kroner i forskjell, avhengig av hvor du kjøper jakken.
Det samme gjelder for dagligdagse innkjøp som mat. Det enkleste og beste tipset er å se på liter- og kiloprisen for å få et inntrykk av hvor mye du betaler. Selv matvareprisene kan variere mye fra butikk til butikk.
Ulike typer lojalitetsprogrammer kan ofte være svært fordelaktige. Hvis du for eksempel er medlem av ditt lokale nærbutikk, kan du få personlige tilbud og rabatter.
Sørg for å dra nytte av dette. Hvis du for eksempel ikke liker det de tilbyr den uken, kan du alltids fryse det ned og lage det en annen gang. Du kan også sjekke alternative butikker for deres ukentlige tilbud, og planlegge matlagingen ut ifra dette.
Også når det gjelder kollektivtransport, shopping og reiser, finnes det ofte bonusprogrammer du kan bruke for å spare penger.
Har du flere smålån og kreditter? Da betaler du sannsynligvis unødvendig høye gebyrer og renter. Med et refinansieringslån kan du i stedet samle lånene og kredittene dine i et større forbrukslån. På den måten kan du få bedre betingelser og renter, samtidig som du forbedrer kredittverdigheten din.
Når du samler lån og kreditter, får du også bedre oversikt over økonomien din - noe som på sikt kan føre til at du raskere blir gjeldfri. Vi har laget en liste med de aktørene som kan samle dine lån til best rente akkurat nå.
Hvis du har et lån, er det alltid en god idé å se om du kan forhandle deg frem til en lavere rente eller på annen måte forbedre vilkårene. Hvis for eksempel inntekten din har økt eller verdien på boligen har steget, kan det være på tide å ta kontakt med långiveren.
Når det gjelder lån, er det også lurt å betale dem ned raskt, selv om månedskostnaden øker. Noen långivere kan noen ganger tilby lave månedlige kostnader for lån, men i stedet betaler du tilbake over en lengre periode.
Det betyr at den totale kostnaden for lånet øker. Og det er fordi du til syvende og sist må betale mer i renter. Nedenfor ser du eksempler på hvordan månedskostnaden og den totale rentekostnaden påvirkes avhengig av løpetiden.
Det høres kanskje mot sin hensikt å skaffe seg et kredittkort for å spare penger. Kredittkort innebærer tross alt at man låner til forbruk.
Men faktum er at med et kredittkort er det svært enkelt å holde oversikt over utgiftene. For det første kan du enkelt se hvor mye du bruker hver måned når fakturaen kommer, og for det andre er det lettere å holde oversikt over autogiroene.
Siden du betaler en månedlig faktura, er transaksjonskontoen din mindre svingende, og når det trekkes noe fra den, kan du enkelt se hva det går til.
I tillegg følger det ofte mye bedre bonusordninger og forsikringer med et kredittkort, enn med et tradisjonelt debetkort. Du kan velge et kredittkort uten årsavgift og likevel få poeng eller ren cash back for å bruke kortet.
Det er imidlertid viktig å påpeke at for å få en god avtale med et kredittkort, er det ekstremt viktig at du betaler regningen i tide og ikke overskrider de rentefrie dagene.
Hvis du går over den rentefrie perioden, blir det fort dyrt med et kredittkort.
Med årene er det lett å samle på seg ting som man kanskje ikke trenger senere i livet. I dag finnes det enkle plattformer for salg av ting der du kan tjene penger.
Og omvendt er det også lett å gjøre gode kjøp. Mange selger for eksempel brukte sofaer veldig billig på nettet, fordi de bare vil bli kvitt dem, noen ganger til og med gratis hvis du kan tilby deg å hente dem.
På denne måten hjelper du også miljøet ved å selge eller gjenbruke gamle ting. I tillegg blir du kvitt ting som ellers ville tatt opp unødvendig plass i hjemmet ditt.
Det er mange fradrag du kan gjøre i den årlige skattemeldingen. Du kan for eksempel få fradrag for reiseutgifter til og fra jobb, eller du kan få fradrag av rentene du betaler på lån i løpet av året.
Mange fradrag skjer automatisk, men noen må du registrere selv, for eksempel reisefradraget. Følg med på selvangivelsen og les mer på Skatteetaten om hvilke fradrag du har rett til.
"Renter på renter" er når penger vokser ved at de tjener mer penger over tid. Tenk deg at du har spart 100 kroner på en sparekonto, og banken gir deg 5 % rente hvert år.
Etter ett år har du tjent 5 kroner i rente. Nå har du totalt 105 kroner på kontoen. Men neste år vil renten ikke bare være basert på de opprinnelige 100 kronene, men også på de ekstra 5 kronene du tjente i fjor.
Du får altså 5 % rente på 105 kr, altså 5,25 kr. Nå har du totalt 110,25 kr på kontoen din.
Jo lenger du sparer pengene, desto mer penger tjener du gjennom rente på rente-effekten.
Siden renten er basert på det totale beløpet på kontoen, vil den vokse raskere for hvert år som går. Det er som en snøball som ruller og blir større jo lenger den ruller.
Så hvis du sparer penger og lar dem stå i banken eller investerer dem smart, vil du oppleve at pengene vokser mer og mer for hvert år.
Det er viktig å begynne å spare tidlig for å dra nytte av rente på rente og se hvordan pengene vokser over tid.
Hvis du sparer 500 kr i måneden i 15 år, med en sparerate på 3,7 %, vil sparepengene dine til slutt utgjøre 120 074 kr.
Av dette beløpet er 30 074 kr renter. Hvis du ikke hadde hatt pengene på en rentebærende sparekonto, ville du hatt 90 000 kr i stedet.
Jo lengre tid pengene er spart, desto mer penger kommer du å tjene
Det vil være lettere å spare hvis man setter opp et budsjett over dine inntekter og utgifter. På den måten får du bedre oversikt over hva du faktisk bruker penger på, og hvilke kostnader du kan kutte, for å få større muligheter til å spare.
Det finnes mange ulike alternativer for sparing. Du kan eksempelvis spare i fond, aksjer, sparekonto med renter og gjennom investering. Finn alternativet som passer for deg.
Det er også viktig å sette seg mål for sparingen. Er det for å oppnå en bufferkonto, individuell pensjonssparing (IPS), boligsparing for ungdom (BSU) eller er det til fremtidige barn? Og hvor mye ønsker du å spare?
Disse faktorene er viktig å ta stilling til, før man velger hvor og hvordan man skal plassere sparepengene.
Sammenlign alltid priser når du skal handle. I dag finnes det også enkle måter å gjøre det på. På den måten kan du kutte utgiftene betraktelig.
Det finnes ulike lojalitetsprogram, som gir deg rabatter og tilbud for hver gang du handler. Benytt deg av disse for å kunne senke dine utgifter.
For noen kan det være vanskelig å sette av penger til sparing, hvis de har mange smålån eller kreditter som de betaler til månedlig.
I disse tilfellene kan det være smart å se på muligheter til å refinansiere sine smålån og kreditter, slik at månedskostnaden blir mindre og du har større muligheter til å spare i lengden.
Har du lån fra før, kan det være smart å se over disse og se om du kan reforhandle renten eller forbedre dine vilkår.
Mange nordmenn bruker masse penger på eksempelvis mat, og det er en av de mest vanlige postene i budsjettet som er ekstremt høye i Norge.
Det ikke alle vet, er at det finnes gode kredittkort eller medlemskap som kan gi deg mange gode bonuser og fordeler på det du bruker mest penger på.
Du kan finne mange gode priser på ting du ønsker deg, ved å sjekke om noen selger det brukt. Det kan være smart å sjekke eksempelvis Finn.no eller Tise før du handler det på nett. Ofte kan du finne veldig gode deals og slippe å måtte betale fullpris på det du ønsker deg.
Det finnes mange avdrag man kan få, ved å fylle ut din selvangivelse korrekt.
Alle har ulike grunner til å spare, men det kan være nyttig for å nå langsiktige mål som å kjøpe sin første bolig eller forberede seg til pensjonisttilværelsen.
Du kan også spare på kort sikt til reisen neste år, bilen du ønsker å kjøpe eller de nye skoene du har sett for deg. Uansett hva du sparer til, vil det å ha mål du ønsker å oppnå, bidra til å motivere deg til å spare penger.
Sparing skaper også trygghet for fremtiden og gjør deg mer fleksibel hvis det skulle dukke opp uforutsette utgifter.
Det finnes ikke noe eksakt tall for hvor mye du bør spare hver måned. En god tommelfingerregel er å prøve å sette av mellom 5 % og 10 % av inntekten din hvis du kan.
Det er lurt å sette seg mål for sparingen. For eksempel en reise, pensjon eller en ny bil for å holde motivasjonen oppe.
Det kan også være lurt å sette opp et automatisk spareprogram. Hvis du for eksempel automatisk overfører over 400 kroner hver måned til sparekontoen din, blir det lettere å få det med i budsjettet.
Hvis du ønsker rask og enkel tilgang til pengene dine, anbefaler vi en sparekonto. En sparekonto er et trygt sted å plassere pengene dine, og egner seg godt for mer kortsiktige mål.
Hvis du er villig til å ta risiko med sparepengene dine, kan du i stedet investere i aksjefond eller aksjer.
Du bør gjøre klart for deg hva målet ditt med sparingen er. Du kan spare på svært lang sikt (f.eks. pensjonssparing) eller på kort sikt (f.eks. en ny sykkel).
Ideelt sett bør du kunne ha begge sparehorisonter, en langsiktig og en kortsiktig. Når det oppstår uventede utgifter eller inntektsbortfall, er det alltid godt å ha en sparekonto du kan ta ut penger fra umiddelbart. Det er også godt å vite at fremtiden er økonomisk trygg.
Evaluer utgiftene dine og se om det er områder der du kan gjøre justeringer til billigere alternativer eller kutte noen kostnader helt.
Sett deg sparemål og belønn deg selv når du når dem. Det kan for eksempel være en uke der du unngår unødvendige innkjøp, eller en uke der du bare tar med matpakke på jobb.
Det finnes selvsagt andre måter å øke sparingen på enn å kutte kostnader, du kan også øke inntekten din. Vurder muligheten for å forhandle deg frem til en høyere lønn, eller ta på deg en jobb som genererer en ekstrainntekt hvis du kan og vil.
