Hva er et boliglån?
Boliglån er et lån du tar opp for å kjøpe deg en bolig. Det fungerer ved at boligen brukes som sikkerhet for lånet, og du tilbakebetaler beløpet over tid med renter. Vilkårene for et boliglån inkluderer nedbetalingstid, rente og krav om egenkapital.
Ulike typer boliglån
Det finnes ulike typer boliglån, hvor det ofte avhenger av hva slags type bolig du skal kjøpe. Er det en leilighet, et hus, en fritidsbolig eller et grønt boliglån?
Lån penger til leilighet
Det å låne penger til leilighet innebærer å ta opp et boliglån hvor leiligheten brukes som sikkerhet for lånet. Banken vurderer din betalingsevne, egenkapital og verdien av leiligheten før lånet innvilges. Lånet tilbakebetales med rente over en avtalt periode.
Lån penger til hus
Et huslån er en type boliglån brukt til å finansiere kjøp av en bolig. Lånet gis mot sikkerhet i boligen og tilbakebetales med rente over en avtalt periode, vanligvis mellom 20 og 30 år. Det kreves generelt en egenkapital på minst 15 % av boligens verdi for slike boliglån.
Dersom du vurderer å låne penger til hus gir vi deg informasjonen du trenger og forklarer viktige begreper og hvordan prosessen går til, slik at du kan ta gode veloverveide valg mot ditt nye huslån.
Lån penger til hytte eller fritidsbolig
Et hyttelån eller lån til fritidsbolig er et lån brukt til å finansiere kjøp av hytte eller fritidsbolig. Lånet tilbys med sikkerhet i fritidsboligen, og betingelsene kan variere avhengig av lånets størrelse, beliggenhet og verdien av eiendommen.
De fleste som ønsker å søke om å låne penger til fritidsbolig har ofte allerede et eksisterende boliglån. For långivere vil det derfor være en viktig faktor at du har kapasitet til å utvide ditt eksisterende boliglån, med tilhørende lånekostnader for å kunne finansiere hyttelånet.
Grønt boliglån
Et grønt boliglån er et lån med gunstig rente, beregnet for miljøvennlige boliger som oppfyller spesifikke energieffektivitetstandarder. Det kan også gis til boligoppgraderinger som forbedrer energiklasse eller bærekraft.
Et grønt boliglån kan eksempelvis gis til finansiering av solcellepaneler, varmepumpe og andre energieffektive oppgraderinger.
Førstehjemslån
Et boliglån for førstegangskjøpere innebærer et lån for å kjøpe sin første bolig. Dette krever ofte en egenkapital på minst 15 % av boligens verdi. Mange banker tilbyr veiledning og gunstige rentevilkår for å støtte førstegangskjøpere, spesielt unge som etablerer seg i boligmarkedet. Det er også mulig å søke om startlån gjennom kommunen for ekstra hjelp.
Det kan være vanskelig å være førstegangskjøper slik som boligmarkedet er i dag. Derfor er det mange som startet sin BSU sparing så tidlig som mulig, for å optimere sjansene dagen de ønsker å kjøpe en bolig.
For deg som har boliglån fra før
Det finnes også boliglån for deg som allerede har et lån fra før. Dette inkluderer for deg som ønsker å refinansiere dit boliglån, flytte ditt boliglån, søke et rammelån eller en mellomfinansiering.
Refinansiering av boliglån
Refinansiering av boliglån innebærer å erstatte et eksisterende lån med et nytt, ofte for å oppnå lavere rente, redusere månedlige avdrag eller samle flere lån i ett. Prosessen kan også brukes til å frigjøre egenkapital til andre formål.
Nå som boliglånsrentene har steget de seneste årene, kan det lønne seg å se på muligheten for å refinansiere sitt boliglån. Spesielt dersom det er en stund siden du tok opp ditt boliglån, økonomien har endret seg eller du har muligheter til å øke din egenkapital.
Flytte boliglån til annen bank
Det å flytte et boliglån til en annen bank innebærer å flytte ditt eksisterende lån til en ny långiver. Dette kan gi fordeler som lavere rente, bedre lånevilkår eller tjenester. Prosessen inkluderer innfrielse av det eksisterende lånet og opprettelse av et nytt i den nye banken.
Dersom du vurderer å flytte ditt boliglån til en annen bank, er det faktisk ikke så vanskelig som det kan virke som. Vi guider deg gjennom prosessen og gir deg informasjonen du trenger før du utfører flyttingen.
Rammelån
Et rammelån er en fleksibel lånetype som gir deg som låntaker muligheten til å ta ut penger innenfor en avtalt låneramme basert på boligens verdi. Renten betales kun for det beløpet som brukes, og lånet kan tilpasses individuelle økonomiske behov.
Dersom du vurderer å ta opp et rammelån gir vi deg informasjonen du trenger for å gjennomføre prosessen, samt sammenligner ulike alternativer for å kunne finne rammelånet for deg. Et rammelån kan sammenlignes litt med hvordan et kredittkort fungerer.
Mellomfinansiering
Mellomfinansiering er et midlertidig lån som hjelper deg som boligeier å finansiere en ny bolig før du har solgt din gamle. Lånet dekker kjøpesummen av den nye boligen og tilbakebetalingen når den eksisterende boligen er solgt.
Mange långivere vil derfor vurdere mellomfinansieringen basert på verdien av både den nye og den eksisterende boligen. De analyserer din egenkapital, salgspotensialet for den gamle boligen, samt inntekten din for å sikre at du kan håndtere den midlertidige lånekostnaden.
Boliglån i spesielle situasjoner
Det er ikke alltid det er så lett å få innvilget et boliglån og på den måten gir vi også nyttig informasjon for deg som eksempelvis boliglån for unge, for deg som har betalingsanmerkning eller mangler egenkapital.
Boliglån for unge
Boliglån for unge innebærer spesielle lånevilkår tilpasset førstegangskjøpere under en viss alder, vanligvis 34 år. Banker tilbyr ofte gunstigere rente og lavere krav til egenkapital hvis foreldre stiller som kausjonist. Kommunale startlån kan også hjelpe unge med lav inntekt til å komme inn på boligmarkedet.
Dersom du trenger sparetips mot ditt fremtidige boligkjøp anbefaler vi at du leser mer om boligsparing for unge.
Boliglån med betalingsanmerkning
De fleste långivere innvilger normalt ikke boliglån for deg med betalingsanmerkning, men det finnes imidlertid noen långivere som kan hjelpe deg. I disse tilfellene er det den generelle betalingsevnen din långiveren ser på. Boliglånsrenten er imidlertid vanligvis høyere for deg med betalingsanmerkning.
For deg som ønsker å søke om boliglån med betalingsanmerkning blir det anbefalt å benytte en kausjonist som garanti for boliglånet ditt. Dette kan medføre større muligheter, da de vil stille som sikkerhet dersom du skulle få betalingsproblemer i fremtiden.
Boliglån uten egenkapital
Det å få et boliglån uten å oppfylle kravet om 15 % egenkapital kan være vanskelig for mange. Dette krever ofte sikkerhet i en annen eiendom eller med en kausjonist. Kommunale startlån kan også være løsningen for de som ikke har egenkapital, spesielt for deg som er førstegangskjøper.
Dersom du er usikker på hvordan du skal finansiere ditt boligkjøp uten egenkapital, tar vi deg igjennom dette.
Ulike renter ved boliglån
Hvilken rente du har på ditt boliglån vil være avgjørende for hvor høye eller lave kostnader du har tilknyttet ditt lån. For å kunne ta et godt valg når det kommer til boliglånsrenter, vil det være en fordel å vite hva slags type renter som finnes. På den måten vil du lettere kunne ta en beslutning vedrørende hvilket type boliglån som passer for deg og din situasjon.
Markedsrente
Markedsrenten er renten som settes av markedet og baseres på tilbud og etterspørsel. Långivere tilbyr vanligvis en markedsrente til deres nye kunder, men det finnes alltid rom for å forhandle renter for å forsøke å senke renten mest mulig. Dette vil bli lettere etter hvert som kundeforholdet er etablert.
Renten som banken tilbyr deg er ofte basert på din økonomiske situasjon og lånets størrelse. I visse tilfeller kan långiver tilby deg en renterabatt, spesielt for de med gode forutsetninger for tilbakebetaling av lånet. Dersom banken anser deg som en god kunde, vil du kunne stå en god forhandlingsposisjon.
Gjennomsnittsrente
Gjennomsnittsrenten for boliglån varierer fra måned til måned og mellom de ulike långiverne. Det innebærer den gjennomsnittlige renten som långiver tilbyr til sine kunder. På den måten kan dette være et godt referansepunkt for hvordan rentenivået ser ut akkurat i dag.
Nominell versus effektiv rente
Nominell rente er den oppgitte årlige renten for lånet, uten at det inkluderer gebyrer og andre kostnader. Effektiv rente derimot inkluderer alle kostnader som etableringsgebyr og termingebyr, og gir et mer nøyaktig bilde av de totale kostnadene. Effektiv rente er derfor alltid høyere enn de nominelle, og gir et bedre sammenligningsgrunnlag for boliglån.
Dersom du kun ser på den nominelle renten, kan du med andre ord bli overrasket over andre kostnader tilknyttet boliglånet. På den måten vil det være nyttig å se på den effektive renten, slik at du inkluderer de skjulte kostnadene.
Alle boliglån kommer med nominell og effektiv rente, men en viktig ting du må tenke på når det gjelder renten for ditt boliglån er om du ønsker en fast eller flytende rente.
Fastrente
Et boliglån med fastrente betyr at renten forblir uendret i en avtalt periode. Dette varierer mellom 3, 5 eller 10 år. Dette gir forutsigbare kostnader og beskytter mot renteøkninger. Fastrentelån kan gi mindre fleksibilitet ved innfrielse eller refinansiering før bindingstiden er over.
Flytende rente
Et boliglån med flytende rente er mindre forutsigbart, da det vil justere seg etter markedets utvikling. Lånekostnadene justeres derfor regelmessig basert på styringsrenten og bankens margin. På den måten vil du ikke ha like kontroll på hvor høy eller lav rentene kan bli, men gir fleksibilitet til å betale ned lånet raskere eller refinansiere uten ekstra kostnad.
Gebyrer og omkostninger ved boliglån
Ved et boliglån kommer det også en del gebyrer, som inkluderer etableringsgebyr, faktureringsgebyr og dokumentavgift.
Etableringsgebyr
Mange långivere tar et gebyr for å opprette boliglånet. Dette kalles for etableringsgebyr og ligger som regel mellom 2 000 til 4 000 kroner. Det finnes likevel muligheter til å forhandle dette gebyret, spesielt dersom du er en attraktiv kunde for banken.
Faktureringsgebyr
For å unngå unødvendige gebyrer anbefaler vi at du betaler lånekostnadene dine med avtalegiro. Fakturerings- eller fakturagebyr er en unødvendig kostnad for långiveren som innebærer at de sender deg en fysisk faktura.
Dokumentavgift
Et pantedokument er långiverens bevis på at de har pant i boligen din. Det betyr at de har lånt deg en viss sum penger, med boligen som sikkerhet. Dersom långivere må hente ut nye pantedokumenter i din bolig i forbindelse med lånet, ligger dokumentavgiften vanligvis på 2,5 % av kjøpesummen, eller salgsverdien på boligen i dag.
Nye pantedokumenter kan være nødvendig dersom du ønsker å utvide boliglånet ditt eller ta opp et helt nytt lån, dersom det ikke finnes pantedokumenter for hele beløpet du ønsker å låne. Skal du derimot flytte til en leilighet i borettslag eller overføre eksisterende boliglån til ektefelle eller samboer, trenger du ikke tenke på dokumentavgiften.
Egenkapital
For å kunne låne penger til å kjøpe bolig må du som regel ha minst 15 % av boligens verdi i egenkapital, da det er satt en grense for maks lånebeløp på 85 %. Jo høyere egenkapital, desto bedre vilkår og lån kan du få.
Dermed anbefaler vi alltid at du planlegger i god tid før du skal søke boliglån, slik at du kan du kan sette i gang med sparingen så raskt som mulig og opparbeide deg en god egenkapital.
Ekspertenes tips: Steg-for-steg mot ditt boligkjøp
Det er mye å tenke på før du skal søke om et boliglån, da det et boliglån er tilknyttet en del kostnader som vi ha stor innvirkning på ditt nåværende budsjett. Derfor har vi satt opp en liste med 10 punkter, slik at du kan ha full kontroll på boliglånsprosessen og veien til din nye bolig.
1. Gå over ditt budsjett
Før du tar opp et boliglån er det viktig å se over din økonomiske situasjon. Lag et klassisk budsjett der du lister opp husstandens inntekter hver måned. Deretter gjør du det samme med deres utgifter. Husk å være ærlig med deg selv, slik at du på best mulig måte kan ha et realistisk budsjett.
Det er spesielt viktig å huske de utgiftene som ikke er faste, men som du likevel har i løpet av et år. Dette inkluderer utgifter som ferieturer, konserter, medlemsavgifter og lignende. Fordel disse utgiftene utover en periode på et år.
Beregning av kostnader tilknyttet fremtidig boligkjøp
Tenk over hvilke kostnader som er tilknyttet en fremtidig bolig, samt hva det koster for å drifte denne. Dette inkluderer utgifter som strøm, oppvarming, vann, felleskostnader, vedlikehold og lignende. Glem heller ikke kostnadene tilknyttet innkjøp av møbler, hvitevarer og lignende som er nødvendig til ditt nye hjem.
Deretter må du finne ut hvilke kostnader som vil være tilknyttet renter og avdrag på et potensielt boliglån. Du kan enkelt beregne dette ved hjelp av vår boliglånskalkulator. Der gir det gode muligheter til å sammenligne eventuelle kostnader med ulike långivere, for å finne det beste for deg.
Gir deg et godt estimat
Når alle kostnadene er lagt til ditt budsjett, vil du ha et estimat på hvor mye det vil koste deg å ta opp et lån, og hvilken innvirkning det vil ha på ditt nåværende budsjett. Her gir det muligheter for at du kan gjøre en vurdering om du må se på billigere boliger eller om du har råd til å se på dyrere alternativer.
2. Sammenlign ulike boliglån
Vi anbefaler at du alltid sammenligner ulike boliglånstilbud og vurder långiverne opp mot hverandre. Ikke slå deg til ro med den første og beste banken, men benytt anledningen til å sjekk de ulike tilbudene. Dette kan bidra til en god forhandlingsposisjon på senere tidspunkt.
Vi har satt opp en sammenligning av boliglånsrenter i det norske markedet, for å gi deg en god oversikt over aktuelle tilbud i markedet.
2. Søk om et finansieringsbevis
Etter at du har laget et budsjett og sammenlignet ulike tilbud i markedet, kan du søke om finansieringsbevis hos ønsket långiver. Bestem deg for det maksimale beløpet du ønsker å bruke på en fremtidig bolig. På den måten risikerer du ikke å låne over din evne.
Når banken har mottatt din søknad vil de gjøre en vurdering av din kredittverdighet. Dette setter grunnlaget for hvor stort lånebeløp de har muligheter til å tilby deg, og hvor dermed hvor mye du kan få i finansieringsbevis når du skal lete etter din fremtidige bolig.
3. Boligjakt og vurdering aktuell bolig
Nå er du klar til å starte boligjakten på ordentlig og vi anbefaler at du alltid gjør en grundig research om den aktuelle boligen, slik at du har et tydelig bilde på eventuelle renoveringsbehov og risikoer.
Kjøpers rettigheter ved feil og mangler
I Norge har vi heldigvis strenge regler og krav til at selger skal kontrollere boligens standard og at dette skal tydelig fremstilles i prospektet for den aktuelle boligen. Dersom kjøper skulle oppdage eventuelle feil eller mangler som ikke har blitt dokumentert av selger, vil selger ha ansvaret for tilhørende utgifter opptil 5 år etter salget.
For deg som kjøper innebærer dette en større trygghet og sikkerhet ved kjøp. Dersom du aksepterer standarden ved kjøpstidspunktet, vil du ikke kunne klage på dette i etterkant - så lenge det gjelder dokumenterte feil og mangler.
Se også på fremtidige planer for borettslag og fellesareal
Det kan også være en fordel å sjekke borettslagets økonomi og eventuelle renoveringsbehov og risikoer. Dersom det er mange år siden vinduer, fasaden eller annet i fellesområdene har blitt oppgradert, kan det eksempelvis finnes store muligheter for at det vil måtte gjøres i nær fremtid.
Dette kan nemlig føre til høyere fellesgjeld og dermed høyere felleskostnader for deg i måneden. På den måten vil det være nyttig å være klar over dette, så det ikke kommer noen overraskelser. De fleste borettslag har tilgjengelige rapporter for fremtidige planer for fellesareal eller eventuelle høyninger i felleskostnader.
4. Budgivning
Når du har funnet den aktuelle boligen, kan du nå melde deg inn i budrunder. Det er som en auksjon hvor interesserte kjøpere legger inn bud på en bolig. Selgeren vurderer budene, som ofte øker i verdi etter hvert. Budgiverne må følge frister og høyeste bud ved aksept fra selger blir bindende. Budrunder skjer vanligvis elektronisk eller gjennom megler.
7. Aksept av bud og kontraktsignering
Dersom du er den som kommer med det høyeste budet og kjøper aksepterer ditt bud, vil neste steg i kjøpsprosessen være selve kontraktsignering. Dette er en bindende kontrakt som presenterer boligen og fastsetter kjøpesum og betingelser. I kontrakten blir kjøper og selger enige om overtagelsesdato, hvor pengene overføres og nøklene mottas. Det er i dette steget du formelt har kjøpt boligen.
8. Formell lånesøknad
Når budet er akseptert og du har signert kjøpekontrakt, kan du starte en formell lånesøknad. Det innebærer å sende inn nødvendig dokumentasjon for kjøpet, som i dette tilfellet vil være en kopi av kjøpekontrakten. Dette gir banken et grunnlag til å starte den formelle lånesøknaden for den spesifikke boligen du skal kjøpe.
Forskjellen på den formelle lånesøknaden og når du søkte om finansieringsbevis er at et finansieringsbevis er uforpliktende og gir deg en indikasjon på hvor stor lånebeløp du kan få innvilget. Etter at du mottar kjøpekontrakten og sender inne en formell søknad, vil lånet bli bindene når lånet er godkjent.
9. Signering av lånedokumenter
Når lånesøknaden er godkjent vil du motta konkrete lånevilkår og lånedokumenter som må signeres. Det indikerer at du binder deg til låneavtalen og bekrefter vilkårene. Dette gjøres som regel digitalt med bankID, men kan også gjøres fysisk ved oppmøte hos långiver.
10. Utbetaling av lån og overtakelse
Dagen du overtar boligen og mottar nøklene skal kjøpesummen allerede være på eiendomsmeglers klientkonto. Dette må dermed overføres noen dager innen overtagelse finner sted.
Dersom pengene ikke er overført i forkant av overtagelsen, vil ikke overtagelsen gjennomføres og du kan risikere å have i mislighold av kjøpekontrakten. Da kan selger i verste fall kreve erstatning eller heve kjøpet.
På den måten vil det være viktig at din långiver og megleren blir enige om en eksakt dato hvor overføringen skal skje, slik at du kan sikre at pengene er mottatt innen overtagelse.
Statistikk over boliglån
I følge Statistisk Sentralbyrå har 94 % av norske boliglån flytende rente. Nordmenn er generelt høyt belånt. En kortere bindingstid kan bidra til å redusere rentekostnadene dersom rentene går ned i løpet av 2025.
Belåningsgraden ved boligkjøp har ligget stabilt rundt 64 % de siste 5 årene. Det betyr at i gjennomsnitt har nordmenn et lånebeløp som tilsvarer 64 % av boligens verdi, hvor resterende 36 % brukes som egenkapital.
Den gjennomsnittlige boliglånsrenten for husholdningene har økt de siste årene. Andelen førstegangskjøpere har i motsetning sunket den seneste tiden. Det kan trolig sees i sammenheng med høye boligpriser, økte renter og at styringsrenten har holdt seg uendret over en lengre periode.
I 2022 ble rundt 50 % av boligene solgt til førstegangskjøpere. Dette tyder på at det fortsatt er en stor andel som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, til tross for stigende renter.
Den gjennomsnittlige boliglånsrenten for boligkjøpere i 2022 var på 2,8 %, hvor den fortsatte stigningen i 2023, i takt med styringsrentens økning. Grafen nedenfor viser den historiske utviklingen av husholdningenes gjennomsnittsrente for boliglån (Kilde: SSB.no).
Historisk utvikling av styringsrenten
Det har blitt dyrere og dyrere å låne til boligen de siste årene. Dersom du har mulighet til å forhandle renter og lånebetingelser, kan du likevel oppnå en lavere boliglånsrente enn du har i dag. Derfor er det et godt tidspunkt å se på dine muligheter nå.
I løpet av desember 2022 hadde styringsrenten økt med hele 2,25 prosentpoeng. Siden har økningene bare fortsatt og styringsrenten ligger nå på 4,5 %. Noen forventet at renten skulle senket i løpet av 2024, men slik vi ser nå vil den holdes uendret ut 2024, med muligheter for senkning i løpet av 2025.
Grafen nedenfor viser den historiske utviklingen av styringsrenten de siste 15 årene (Kilde: Norges Bank).
Vanlige spørsmål om boliglån
- Felleskostnad: ved kjøp av leilighet betales det en felleskostnad til sameiet eller borettslaget for driftskostnader. Dette eksisterer i mindre grad ved kjøp av hus, selv om det kan tilkomme noe vedlikeholdskostnader der også.
- Vedlikeholdsansvar: ved kjøp av leilighet står sameiet eller borettslaget for vedlikehold og reparasjoner, mens ved kjøp av hus står du selv ansvarlig for dette.