Slik finansieres nettstedet

Annuitetslån: Alt du trenger å vite om Norges vanligste låneform

Oppdatert 5. mars 2025
Maria Louise Sandberg
Skrevet av
Maria Louise Sandberg
Joakim Westman
Gransket av
Joakim Westman

Et annuitetslån gir deg faste månedlige betalinger gjennom hele nedbetalingstiden. Med rentekostnader som starter høyt og avdrag som øker gradvis, er dette den mest brukte låneformen for både boliglån og forbrukslån i Norge.

I denne guiden får du en grundig innføring i hvordan annuitetslån fungerer, hva det faktisk koster og hvordan du sikrer deg de beste betingelsene i dagens marked.

Sentrale fakta om annuitetslån

  • Månedlige avdrag forblir uendret med fast rente
  • Vanligste låneform for boliglån i Norge
  • Nedbetalingstid typisk 20 - 30 år for boliglån, og 1 - 5 år for forbrukslån
  • Rente ligger mellom 5 - 40 % avhengig av lånetype og sikkerhet

Hva er annuitetslån?

Annuitetslån er en låneform der du betaler samme beløp hver måned gjennom hele nedbetalingstiden. Beløpet består av både renter og avdrag, der fordelingen endrer seg over tid - fra mest renter i starten til mest avdrag mot slutten.

Slik fungerer et annuitetslån i praksis

Ved et annuitetslån vil den månedlige innbetalingen være fast, men fordelingen mellom renter og avdrag endrer seg gjennom lånets løpetid. La oss se på et konkret eksempel:

  • Lånebeløp: 2 000 000 kroner
  • Nedbetalingstid: 25 år (300 måneder)
  • Rente: 5,5 % (nominell)
  • Fast månedlig betaling: 12 234 kroner

Eksempel: Fordeling første år

Eksempel: Utvikling over tid

Viktige punkter

  1. I starten går 90 % av betalingen til renter
  2. Etter 15 år er fordelingen cirka 40 % renter og 60 % avdrag
  3. I siste år går over 94 % av betalingen til avdrag

Total kostnad over 25 år:

  • Sum innbetalinger: 3 670 200 kroner
  • Sum renter: 1 670 200 kroner
  • Opprinnelig lånebeløp: 2 000 000 kroner

Dette eksempelet viser tydelig hvordan et annuitetslån gradvis endrer seg fra å være rentedominert til avdragsdominert, selv om den månedlige betalingen forblir den samme.

⚠️ Det er også verdt å merke seg at vår beregning er tatt utgangspunkt i en uendret rente gjennom hele låneperioden. I praksis vil endringer i renten påvirke den månedlige betalingen.

Slik beregnes annuitetslån

Månedlig betaling = L × r × (1 + r)^n / ((1 + r)^n - 1)

  • L = lånebeløp
  • r = månedlig rente (årlig rente / 12)
  • n = antall månedlige betalinger

REGNEEKSEMPEL

La oss se for oss at du har et lån på 100 000 kroner over 5 år, med en rente på 5 %.

  • Månedlig betaling = 1 887 kroner
  • Total rentekostnad = 13 220 kroner

Annuitetslån versus serielån

Serielån innebærer at du betaler ned lånet med varierende beløp. Rentekostnadene er større i begynnelsen av låneperioden fordi den løpende gjelden din er høyere. Etter hvert som du betaler ned på lånet, reduseres rentekostnadene og den månedlige kostnaden.

Med et annuitetslån betaler du det samme beløpet fra start til slutt av låneperioden. I begynnelsen er avdragsandelen liten, og gjelden reduseres langsommere. Den totale rentekostnaden er derfor høyere med et annuitetslån.

Annuitetslån

  • Fat månedlig betaling
  • Høyere total rentekostnad
  • Lavere månedlige utgifter i starten
  • Passer for deg som ønsker forutsigbare utgifter

Serielån

  • Fallende månedlige betalinger
  • Lavere total rentekostnad
  • Høyere månedlige utgifter i starten
  • Passer for deg som vil betale ned lånet raskest mulig

Dersom du er usikker på hva du skal velg og ønsker lese mer om forskjeller - har vi hos Finansplassen laget en oversikt som gjør det lettere for deg å se forskjellene. På den måten vil det bli lettere å velge det som passer best for deg og din økonomi.

Når burde jeg velge annuitetslån?

Vi anbefaler at du velger annuitetslån i følgende situasjoner:

1. Ønsker forutsigbare månedlige utgifter

Dersom du foretrekker mer forutsigbarhet, kan dette være et bedre alternativ. I og med at lånet kommer med faste månedlige betalinger, gjør det at du alltid vet hvor mye du skal betale hver måned.

2. Har begrenset økonomisk handlingsrom

Det kan være en fordel dersom du har begrenset økonomi. Det er lettere å ha kontroll på din personlige økonomi, da du alltid vet hvor mye du skal sette av til nedbetalinger av lånet.

3. Forventer økt inntekt over tid

Dersom du forventer økt inntekt over tid, vil dette også være det beste alternativet. Årsaken til det er at store deler av avdragene nedbetales senere i låneperioden, som gjør at du vil ha større spillerom over tid.

Det er verdt å merke seg at et annuitetslån ofte fører til høyere totalkostnad, i og med at nedbetalingstiden ofte er lengre.

4. Er førstegangskjøper

Annuitetslån er det vanligste valget for førstegangskjøpere. Dette på bakgrunn av at en førstegangskjøper ofte har begrenset egenkapital, lav inntekt i starten av låneperioden og trenger økonomisk stabilitet og trygghet - da ved forutsigbare utgifter.

Fordeler og ulemper med annuitetslån

Fordeler

  • Forutsigbarhet:
    Du vet hvor mye lånet vil koste deg hver måned. Noe som gjør det enklere å planlegge økonomien.
  • Enkelt:
    Det er enkelt å forstå og administrere, siden den månedlige betalingen inkluderer både avdrag og renter.
  • Lavere månedskostnader:
    Hvis du har lang nedbetalingstid på ditt annuitetslån, vil du ha lavere månedskostnader. Dette kan være positivt dersom du ikke har muligheter til å betale høye terminbeløp, slik som ved et serielån.

Ulemper

  • Kan bli dyrere:
    Den totale kostnaden kan bli høyere for et annuitetslån enn med et serielån. Hvor du betaler det samme avdraget hver måned og rentekostnadene reduseres over tid.
  • Tar lengre tid å bygge egenkapital:
    Det tar lengre tid før du starter å nedbetale på selve lånet. Det gjør at det også vil ta lengre tid å bygge egenkapital i boligen din eksempelvis.
  • Mindre fleksibilitet:
    De faste månedlige betalingene kan være utfordrende for noen. Spesielt hvis det oppstår uforutsette utgifter eller hvis inntekten endrer seg.

Vanlige typer annuitetslån

De fleste langsiktige lån i Norge tilbys som annuitetslån. Låneformen brukes primært for fire hovedtyper av lån, hvor alle har sine særtrekk. Det inkluderer boliglån, billån, forbrukslån og studielån.

Boliglån

Boliglån er det vanligste annuitetslånet i Norge. Det passer for låntakere som ønsker forutsigbare månedlige kostnader. Dette inkluderer førstegangskjøpere, familier med stabile inntekter og personer som prioriterer jevne betalinger fremfor lave totale rentekostnader.

Vanlig ved boliglån med annuitet

  • Lånebeløp: 1 - 5 millioner kroner
  • Nedbetalingstid: 20 - 30 år
  • Rente: 5 - 8 %
  • Krever sikkerhet i bolig, maks 90 % av boligens verdi
  • Månedlige termingebyr: 30 - 75 kroner
  • Etableringsgebyr: 1 500 - 2 500 kroner

Er du på jakt etter et boliglån? Da kan vi anbefale at du sammenligner boliglån med Finansplassen. Vi har gjort det enklere for deg å få oversikten du trenger, før du velger boliglånet for deg.

Refinansiering

Refinansiering med annuitetsstruktur passer for låntakere som ønsker stabile månedlige utgifter og bedre økonomisk oversikt. Dette inkluderer personer med høy gjeldsbelastning, de som ønsker å samle flere lån i ett, eller de som vil senke sine månedlige utgifter ved å forlenge nedbetalingstiden.

Vanlig for refinansiering med annuitetsstruktur

  • Lånebeløp: 50 000 - 800 000 kroner
  • Nedbetalingstid: 1 - 15 år
  • Rente: 7 - 15 % avhengig av sikkerhet
  • Kan tilbys både med og uten sikkerhet
  • Månedlige termingebyr: 45 - 85 kroner
  • Etableringsgebyr: 0 - 1 500 kroner

Ønsker du å samle eksisterende smålån og kreditter under ett og samme forbrukslån? Dette kan føre til lavere månedskostnader, samt at du får bedre oversikt over din økonomi. Les om refinansiering her ›

Forbrukslån

Forbrukslån med annuitet passer for låntakere som ønsker faste månedlige kostnader og enkel budsjettering. Det er egnet for personer med stabil inntekt, som trenger finansiering til større kjøp eller uforutsette utgifter. Annuitetsstrukturen gir forutsigbare betalinger, men kan medføre høyere totale rentekostnader over tid.

Usikrede forbrukslån med annuitet har følgende typiske vilkår

  • Lånebeløp: 10 000 - 600 000 kroner
  • Nedbetalingstid: 1 - 5 år
  • Rente: 10 - 20 % uten sikkerhet
  • Kreves ofte dokumentert inntekt
  • Månedlige termingebyr: 45 - 85 kroner
  • Etableringsgebyr: 950 - 1 500 kroner

Vil du sammenligne forbrukslånene i Norge og finne det beste alternativet for deg? Da anbefaler vi at du sammenligner forbrukslån med oss hos Finansplassen - vi har gjort oversikten lettere, slik at du kan velge det beste for deg og din økonomi.

Billån

Billån med annuitet passer for låntakere som ønsker forutsigbare, faste månedlige utgifter. Det er ideelt for personer med stabil inntekt, som foretrekker jevn nedbetaling over låneperioden. Annuitetsstrukturen gir høyere renteandel i starten, men sikrer enkel budsjettering og økonomisk forutsigbarhet.

Vanlige vilkår ved billån med annuitet

  • Lånebeløp: 50 000 - 1 000 000 kroner
  • Nedbetalingstid: 3 - 7 år
  • Rente: 6 - 12 % med sikkerhet i bilen
  • Maksimalt 85 % av bilens verdi
  • Månedlige termingebyr: 35 - 70 kroner
  • Etableringsgebyr: 1 000 - 2 000 kroner

Er du på utkikk etter et billån, men er usikker på hvilket du skal velge? Vi hos Finansplassen har satt opp en god oversikt, slik at du selv kan sammenligne billån og finne det beste alternativet.

Håndtering av renteendringer

Vi anbefaler at du alltid er bevisst på at det kan skje renteendringer, som vil ha en innvirkning på dine lån. En renteendring på et annuitetslån vil enten påvirke din månedlig betaling eller nedbetalingstid. Nedenfor kan du se hvordan det påvirker lånet, få råd til strategier ved renteøkninger og muligheter for rentesikring.

Påvirkning på lånet

La oss ta utgangspunkt i et lån på 2 millioner med 25 års nedbetalingstid:

Opprinnelig situasjon (5,5% rente):

  • Månedlig betaling: 12 234 kroner
  • Total rentekostnad: 1 670 200 kr

Ved renteøkning til 6,5%:

  • Ny månedlig betaling: 13 456 kr (+1 222 kr)
  • Ny total rentekostnad: 2 036 800 kr (+366 600 kr)

Ved renteøkning til 7,5%:

  • Ny månedlig betaling: 14 723 kr (+2 489 kr)
  • Ny total rentekostnad: 2 416 900 kr (+746 700 kr)

Muligheter for rentesikring

Dersom du velger å binde lånet ditt til en bindingstid på eksempelvis 3 år, er det vanlig med en gjennomsnittsrente på 5,90 %. Dette bidrar til en månedskostnad på 12 765 kroner og vil sikre deg for eventuelle renteøkninger. Det er verdt å merke seg at dersom du ønsker å innfri lånet tidligere enn 3 år, så kan det komme med eventuelle gebyr for førtidig innløsning.

Alternativt, kan du vurdere et kombinasjonslån, hvor deler av lånet er med fast rente og den andre delen er flytende. Det vanligste er å dele det opp 50 / 50. Dette gir både sikkerhet, men også mulighet for fleksibilitet.

Strategi ved renteøkning

1
Vurdere rentebinding
På den måten kan du sikre forutsigbare utgifter. Du kan som regel velge mellom en bindingstid på 3, 5 eller 10 år. Det er verdt å merke seg at det vil være gunstig på lang sikt, men kan bli dyrere dersom det er for en kortere periode.
Maria Louise Sandberg
Maria Louise Sandberg
Økonomijournalist hos Finansplassen
2
Øke månedlig sparinger
Det kan være en fordel å bygge en buffer for fremtidige renteøkninger, slik at du har en trygghet og vet at du vil håndtere en eventuell renteøkning. I disse situasjonene anbefaler vi at du har en buffer for utgifter over cirka 6 måneder. Du kan eventuelt vurdere en BSU dersom du er under 33 år eller en høyrentekonto.
Maria Louise Sandberg
Maria Louise Sandberg
Økonomijournalist hos Finansplassen
3
Refinansiering
Sammenlign ulike tilbud fra flere banker og vurder lengre nedbetalingstid for en periode. Du kan også se på muligheten til å samle flere lån, slik at du kan minimere månedskostnadene og få bedre oversikt over din økonomi.
Maria Louise Sandberg
Maria Louise Sandberg
Økonomijournalist hos Finansplassen

Ekstraordinære innbetalinger

Dersom din økonomi har blitt forbedret eller du skulle få mer handlingsrom i din økonomi, kan det være nyttig å se på muligheten til å foreta ekstrainnbetalinger på ditt lån. Dette kan føre til både kortere nedbetalingstid, samt lavere månedskostnader på sikt. Nedenfor viser vi deg hvordan innbetalingene kan påvirke nedbetalingstiden og månedskostnaden.

Effekt på nedbetalingstid

Tar vi utgangspunkt i samme regneeksempel som tidligere - med et lån på 2 millioner kroner over 25 år, med en rente på 5,5 %:

Engangsbetaling 100 000 kroner etter 5 år:

  • Original nedbetalingstid: 25 år
  • Ny nedbetalingstid: 23 år og 2 måneder
  • Sparte rentekostnader: 198 400 kroner

Årlig ekstra innbetaling 20 000 kroner:

  • Original nedbetalingstid: 25 år
  • Ny nedbetalingstid: 20 år og 8 måneder
  • Sparte rentekostnader: 387 600 kroner

Effekt på månedlig betaling

Dette blir utregningen dersom vi beholder original nedbetalingstid:

Engangsbetaling 100 000 kroner:

  • Original månedskostnad: 12 234 kroner
  • Ny månedskostnad: 11 675 kroner
  • Sparte rentekostnader: 559 kroner

Årlig ekstra innbetaling 20 000 kroner:

  • Original månedskostnad: 12 234 kroner
  • Ny månedskostnad: 11 432 kroner
  • Sparte rentekostnader: 802 kroner

Praktiske tips for ekstrainnbetalinger

1
Beste tidspunkt for ekstrainnbetaling
  • Rett etter lønning
  • Ved mottak av arv / gave
  • Etter salg av verdier
  • Ved skatteoppgjør
Maria Louise Sandberg
Maria Louise Sandberg
Økonomijournalist hos Finansplassen
2
Vurderinger før ekstrainnbetaling
Dersom du vurderer å foreta en ekstrainnbetaling på ditt lån, kan det være lønnsomt å se på din totale gjeldsbelastning i forkant av en eventuell innbetaling, samt beregne hvilke skatteeffekter det kan gi. Sjekk også at det ikke kommer med gebyrer, for å sikre at du ikke må betale mer enn nødvendig. Eventuelt kan du se om det finnes andre alternativer til bruk av pengene, som vil være mer nyttig. Eksempelvis sette det inn på en sparekonto eller en bufferkonto.
Maria Louise Sandberg
Maria Louise Sandberg
Økonomijournalist hos Finansplassen
3
Strategi for ekstrainnbetalinger
Vi anbefaler at du velger et fast månedlig ekstrabeløp for innbetaling, eller eventuelt årlige større innbetalinger. Du kan også velge en kombinasjon av begge. Dette forutsetter at det ikke er noen endringer i renten og at banken ikke tar gebyr for ekstrainnbetalinger. Det er verdt å merke seg at faktiske besparelser vil variere basert på rentenivå og tidspunkt for innbetaling.
Maria Louise Sandberg
Maria Louise Sandberg
Økonomijournalist hos Finansplassen

Tenk på dette før du søker annuitetslån

1. Beregn maksimal månedlig betaling som du kan håndtere

Det vil være nyttig å finne ditt økonomiske handlingsrom før du søker om et annuitetslån. På den måten kan du sikre deg at lånet ikke vil medføre en økonomisk byrde og føre til problemer i fremtiden. Dette kan du gjøre ved å se på din månedlige disponible inntekt og se hvor mye du sitter igjen med etter dine faste utgifter.

UTREGNING

Månedlig disponibel inntekt
– Fate utgifter (strøm, forsikring, mat, abonnementer osv)
– Buffer (minimum 10 % av netto inntekt)
= Maksimal lånebelastning

2. Sammenlign effektiv rente, ikke bare nominell

Det er viktig at du forstår forskjellen mellom nominell og effektiv rente. Dersom du sammenligner nominelle renter og vurderer et lån ut fra det, kan det komme med overraskelser. Årsaken er at i de nominelle rentene er ikke gebyrer inkludert, noe som vil si at de kommer i tillegg. Ved å se på den effektive renten, vil gebyrene være inkludert og på den måten vise et mer nøyaktig bilde av hva kostnadene for lånet kommer til å bli.

EKSEMPEL

La oss si at du vurderer et lån på 2 millioner kroner over 25 år, med en nominell rente på 5,5 %. Da vil det komme kostnader i tillegg:

  • Termingebyr: 65 kroner
  • Etableringsgebyr: 2 000 kroner
  • Dette tilsvarer en effektiv rente på 5,72 %.

Årlig kostnad:

  • Med nominell rente: 110 000 kroner
  • Med effektiv rente: 114 000 kroner
  • Faktisk forskjell: 4 400 kroner per år

3. Sjekk alle gebyrer og tilleggskostnader

Det er nyttig å være klar over hvilke gebyrer som kommer med et annuitetslån, slik at du ikke får deg noen overraskelser når du først skal starte nedbetalingen. De mest vanlige gebyrene er:

  • Etableringsgebyr: 1 500 - 2 500 kroner
  • Termingebyr: 30 - 85 kroner
  • Depotgebyr: 500 - 1 000 kroner (ved tinglysning)
  • Endring i nedbetalingsplan: 200 - 500 kroner
  • Gebyr ved ekstraordinære betalinger: 0 - 500 kroner
  • Purregebyr: 35 - 70 kroner

4. Vurder nedbetalingstid mot totalkostnad

Jo lengre nedbetalingstid, desto høyere totalkostnad. På den måten anbefaler vi alltid en kortere nedbetalingstid, dersom du har rom for det i ditt budsjett. Nedenfor illustrerer vi effekten av ulik nedbetalingstid og hvordan dette påvirker den totale kostnaden for lånet.

15 ÅRS NEDBETALINGSTID

  • Månedskostnad: 16 344 kroner
  • Total rentekostnad: 938 000 kroner

25 ÅRS NEDBETALINGSTID

  • Månedskostnad: 12 234 kroner
  • Total rentekostnad: 1 670 000 kroner

35 ÅRS NEDBETALINGSTID

  • Månedskostnad: 10 456 kroner
  • Total rentekostnad: 2 391 400 kroner

5. Undersøk muligheter for ekstraordinære innbetalinger

Det vil alltid være en fordel å ha muligheten til fleksibel nedbetaling. Dersom du skulle få et større økonomisk handlingsrom og kan nedbetale lånet raskere enn avtalt, er dette aldri en ulempe. Det er dog noen långivere som tar gebyrer for ekstra innbetalinger. Vi anbefaler derfor at du alltid undersøker muligheten for ekstraordinære innbetalinger før du søker om lån. Nedenfor har vi en liste over ting du kan sjekke med långiver.

1. Rett til ekstraordinære innbetalinger

  • Minimums- og maksimumsbeløp
  • Eventuelle gebyrer
  • Påvirkning på nedbetalingsplan

2. Avdragsfrihet

  • Mulighet for periodevis pause i avdrag
  • Maksimal lengde på. avdragsfri periode
  • Betalinger for å få innvilget avdragsfrihet

3. Endring av nedbetaling

  • Mulighet for å endre fra annuitet til serielån
  • Kostnader ved endring
  • Krav til varsling

Praktisk sjekkliste før lånesøknad

Vi hos Finansplassen har satt sammen en sjekkliste over viktige punkter å huske på, før du sender inn en lånesøknad. Dersom du har flere spørsmål tilknyttet låneprosessen, kan du lese mer om lån her ›

  • Samle dokumentasjon
  • Siste 3 lønnsslipper
  • Skattemelding for siste år
  • Oversikt over eksisterende gjeld
  • Verdigrunnlag for sikkerhet (ved boliglån)
  • Forbered disse spørsmålene til långiver
  • Mulighet for rentebinding
  • Betingelser for beste rente
  • Kostnader ved tidligere innfrielse
  • Fleksibilitet i nedbetalingsplan
  • Tilgang til nettbank / mobilbank
  • Kundeservice-tilgjengelighet
  • Innhent tilbud fra minimum 3 banker
  • Sammenligne effektiv rente
  • Vurdere totale gebyrer
  • Sjekke fleksibilitet i vilkårene
  • Vurdere kundefordeler

Vanlige spørsmål om annuitetslån

Hva er best av serielån og annuitetslån?
Det beste valget mellom serielån og annuitetslån avhenger av økonomiske mål. Serielån har høyere innledende avdrag som reduseres over tid, noe som gir lavere totale renteutgifter. Annuitetslån har faste terminbeløp, noe som gir forutsigbarhet. Serielån passer for de som tåler høyere kostnader tidlig, mens annuitetslån er bedre for jevn økonomisk belastning.
Hva er ulempene med annuitetslån?
Ulempene med annuitetslån inkluderer høyere totale renteutgifter sammenlignet med serielån, spesielt ved lange låneperioder. Rentekostnadene er høyere i starten, noe som gir mindre gjeldsnedbetaling tidlig. Det faste terminbeløpet gir forutsigbarhet, men mindre fleksibilitet dersom økonomien bedres og ekstra nedbetaling ønskes.
Når lønner det seg med annuitetslån?
Annuitetslån lønner seg når forutsigbare og jevne utgifter er viktig, for eksempel ved stramt budsjett. Det passer for låntakere som prioriterer faste månedlige kostnader fremfor lavere total renteutgift. Annuitetslån er også gunstig ved kortere låneperioder, hvor renteforskjellen mot serielån blir mindre.
Hvorfor velger folk annuitetslån?
Folk velger annuitetslån fordi det gir faste månedlige utgifter, noe som gjør økonomisk planlegging enklere. Lånet har lavere innledende avdrag enn serielån, noe som passer for de med stramt budsjett. Det er også en populær løsning ved boliglån, siden mange prioriterer forutsigbarhet fremfor lavest mulig renteutgift.  
Hva skjer med annuitetslån når renten stiger?
Når renten stiger, øker terminbeløpet på annuitetslån med flytende rente, siden rentekostnadene utgjør en større del av betalingen. Ved fast rente forblir terminbeløpet uendret til rentebindingen utløper. Høyere rente fører til dyrere lån og langsommere nedbetaling av gjelden i starten.
Hvordan betale annuitetslån?
Betal annuitetslån ved å følge fastsatte månedlige terminbeløp, som inkluderer både renter og avdrag. Beløpet trekkes automatisk fra konto dersom avtalegiro eller eFaktura brukes. Ekstra innbetalinger kan redusere lånekostnader ved å senke rentebelastningen og forkorte nedbetalingstiden.
Hvordan regne ut annuitetslån?
Beregn annuitetslån med formelen: A = L × (r(1 + r)ⁿ) / ((1 + r)ⁿ - 1) hvor A er terminbeløpet, L er lånebeløpet, r er månedlig rente (årlig rente / 12), og n er antall terminer. Kalkulatorer og regneark forenkler beregningen.

Derfor kan du stole på informasjonen

Vi strever etter å hjelpe deg med å ta smarte økonomiske beslutninger. Selv om vi følger en redaksjonell integritet, kan innholdet på siden fremheve produkter fra våres partnere. Her er en forklaring om hvordan vi tjener penger. Les mer om hvem vi er og vårt løfte for å veilede deg gjennom livets finansielle reise her.

Dette er parameterne og deres vekting:
  • Over 24 års samlet kompetanse innen privatøkonomi
  • Økonomer med høyere utdanning
  • Utdannede journalister
  • Faktasjekker artikler og anmeldelser
Våre retningslinjer