Belåningsgrad: Alt du må vite om lånets størrelse i forhold til boligverdien

Belåningsgrad innebærer hvor mye du låner i forhold til boligens verdi, hvor høyeste belåningsgrad er 90 %. Din belåningsgrad kan eksempelvis påvirke hvor mye du behøver nedbetale på lånet, samt hvilken rente du kan få.

Maksimal belåningsgrad for ulike boliger

Formålet med en belåningsgrad er for å redusere gjeldsbelastningen blant norske låntakere. Samtidig beskytter det de som har boliglån mot eventuelle fall i boligprisene. I tillegg til å sikre at du ikke låner over evne, viser det til en sunn økonomi, da du har opparbeidet en egenkapital.

Primærbolig

Dersom du skal bolig i Norge kan du låne opptil 90 % av boligens verdi. Resterende 10 % behøver du ha selv i noe som kalles egenkapital. Din belåningsgrad påvirkes ved nedbetaling eller refinansiering av boliglånet ditt, eller dersom boligen skulle stige eller synke i verdi.

Tidligere kunne du ha en belåningsgrad opptil 85 %, men i 2024 ble egenkapitalskravet for boliglån redusert fra 15 til 10 %. Dermed kan du nå ha en belåningsgrad opptil 90 %. Bakgrunnen for reduksjonen var å gi flere muligheter til å eie sin egen bolig og komme seg inn på boligmarkedet.

Sekundærbolig

Dersom du skal søke om et lån for din sekundærbolig er det muligheter med en noe redusert belåningsgrad. For boliger som kjøpes i Oslo er det maksimal belåningsgrad på 60 %, mens for boliger utenfor opptil 75 %.

Forskjellen på belåningsgrad og gjeldsgrad

Belåningsgrad og gjeldsgrad er to ulike økonomiske begreper som ofte blandes sammen, men måle forskjellige aspekter av en låntakers lånemuligheter og økonomiske situasjon. Belåningsgrad er spesifikt tilknyttet et bestemt objekt, vanligvis en bolig og vise forholdet mellom lånebeløpet og boligens verdi. Mens gjeldsgrad beskriver forholdet mellom låntakers totale gjeld og årlige bruttoinntekt.

Både belåningsgrad og gjeldsgrad er viktige faktorer når banker vurderer lånesøknader og fastsetter lånevilkår, samt begge vil være avgjørende faktorer på hvor mye du kan låne.

Slik påvirker belåningsgraden lånet ditt

Belåningsgraden vil påvirke en rekke faktorer vedrørende ditt lån. Det inkluderer blant annet hvilken rente du kan få, hvor mye du må nedbetale og eventuelle krav til sikkerhet. Her er de viktigste konsekvensene ved ulik belåningsgrad.

Rentebetingelser

Flere banker kan tilby bedre lånerenter ved lav belåningsgrad, da det blir ansett som en lavere risiko sammenlignet med en høyere belåningsgrad. Ofte tilbys de beste rentene til kunder med belåningsgrad under 50 %. For hver 15 % økning i belåningsgrad kan renten øke med 0,1 - 0,3 prosentpoeng. Ved belåningsgrad over 90 % må man regne med betydelig høyere rente grunnet økt risiko.

Månedlige kostnader

Belåningsgraden påvirker de månedlige lånekostnadene på flere måter. Høyere belåningsgrad betyr større lånebeløp og dermed høyere månedlige avdrag. Økt rente ved høy belåningsgrad gir også høyere rentekostnader hver måned. Ved en belåningsgrad over 60 %, kreves det en årlig nedbetaling på minst 2,5 % av lånet. Belåningsgraden vil dermed avgjøre nedbetalingen og påvirke dine månedlige kostnader.

Krav til sikkerhet

Bankens sikkerhetskrav øker med belåningsgraden. Ved belåningsgrad under 60 % godtar mange banker avdragsfrihet. Belåningsgrad mellom 60 - 90 % krever normalt månedlige avdrag. Er det over 75 % belåningsgrad kan bankene i visse tilfeller kreve tilleggssikkerhet. Det kan inkludere pantsikkerhet i boligen, kausjonist eller medlåntaker, strengere krav til inntektsdokumentasjon eller regelmessig verdivurdering av boligen.

Belåningsgrad i Norge 2024

I følge statistikk fra Finanstilsynet er den største andelen av nedbetalingslån og rammekreditt innvilget med en belåningsgrad nær grensene for utlånsforskriften, altså 80 til 85 % for nedbetalingslån og 55 til 60 % for rammekreditt. Det er også en større andel utlån som overskrider forskriftsgrensene, 5 % for nedbetalingslån og 3 % for rammekreditt.

Vanlige spørsmål om belåningsgrad