Gjeldsgrad: Hva det er og hvorfor det er viktig for din økonomi
Gjeldsgrad innebærer hvor mye du låner i forhold til din bruttoinntekt, hvor høyeste gjeldsgrad i Norge er 5. Det betyr at du ikke kan låne mer enn fem ganger din årlige inntekt, og det vil påvirke hvilke betingelser du kan få og hvor mye du behøver nedbetale på lånet.
Slik fungerer gjeldsgrad
I dag er det vanlig med en gjeldsgrad mellom 4 - 5, hvor 5 er den maksimale gjeldsgraden i Norge. Det anbefales likevel å ligge mellom 2 - 3, som tilsvarer et lån på to eller tre ganger samlet årsinntekt. Dette for å sikre at låntaker ikke låner over evne og kan håndtere eventuelle renteøkninger.
En gjeldsgrad på maks 5 innebærer med andre ord at du ikke kan ha en samlet gjeld som overskrider fem ganger årlig bruttoinntekt.
Forskjellen på gjeldsgrad og belåningsgrad
Gjeldsgrad og belåningsgrad er to ulike økonomiske begreper som ofte blandes sammen, men måle forskjellige aspekter av en låntakers lånemuligheter og økonomiske situasjon. Gjeldsgrad beskriver forholdet mellom låntakers totale gjeld og årlige bruttoinntekt. Mens belåningsgrad er spesifikt tilknyttet et bestemt objekt, vanligvis en bolig og vise forholdet mellom lånebeløpet og boligens verdi.
Både gjeldsgrad og belåningsgrad er viktige faktorer når banker vurderer lånesøknader og fastsetter lånevilkår, samt begge vil være avgjørende faktorer på hvor mye du kan låne.
Faktorer som påvirker
Gjeldsgraden påvirkes av flere faktorer, inkludert inntekt, eksisterende gjeld, rentesatser, økonomiske svingninger og investeringsbeslutninger. Høy gjeld og lave inntekter øker gjeldsgraden, mens lav gjeld og stabile inntekter reduserer den. Renteendringer og økonomisk vekst påvirker også lånekostnader og betalingsmuligheter.
Inntektsnivå og -stabilitet
Inntektsnivå og -stabilitet påvirker gjeldsgraden ved å bestemme din evne til å betjene et lån. Høy stabil inntekt reduserer risikoen for mislighold og gir bedre lånevilkår. Lav eller ustabil inntekt øker risikoen, noe som kan føre til høyere renter eller avslag på lån.
Dersom du allerede har et lån og det skulle forekomme endringer i din inntekt, vil dette også ha en innvirkning. Øker inntekten vil gjeldsgraden reduseres og minske risikoen, samt skulle du miste inntekt vil den da øke og føre med en større risiko.
Eksisterende gjeldsnivå
Eksisterende gjeldsnivå påvirker gjeldsgraden ved å øke forholdet mellom total gjeld og egenkapital eller inntekt. Høy gjeld øker gjeldsgraden, noe som kan redusere låneevnen og øke rentekostnaden. Lavere gjeldsnivå gir en sunnere økonomi og bedre kredittverdighet.
Det betyr at ved å sørge for nedbetale lånet som avtalt, vil gjeldsgraden også reduseres over tid. Forekommer det mislighold av avtalen, kan den derimot øke og du kan redusere låneevnen på lengre sikt.
Rentesatser og renteutvikling
Rentesatser og renteutvikling påvirker gjeldsgraden ved å endre lånekostnadene. Økende renter øker månedlige utgifter, reduserer disponibel inntekt og kan føre til høyere gjeldsgrad. Fallende renter senker lånekostnader, forbedrer betalingsmulighetene og kan redusere den over tid.
Økonomiske svingninger
Økonomiske svingninger påvirker gjeldsgraden ved å endre inntekt, renter og lånebetingelser. Økonomisk nedgang kan redusere inntekten, øke rentekostnadene og gjøre lån dyrere, noe som øker gjeldsgraden. Økonomisk vekst kan derimot forbedre betalingsevnen og redusere den ved høyere inntekt og lavere lånekostnader.
Investeringsbeslutninger
Investeringsbeslutninger påvirker gjeldsgraden ved å endre forholdet mellom gjeld og egenkapital. Finansiering med lån øker gjeldsgraden, mens egenkapitalfinansiering holder den stabil. Lønnsomme investeringer kan forbedre inntekten og redusere den over tid, mens dårlige investeringer kan øke gjeldsbelastningen.
Konsekvenser ved høy gjeldsgrad
Det kan være nyttig å være klar over hvilke konsekvenser som følger en høy gjeldsgrad. Ved en høy gjeldsgrad kan det være vanskelig å få nye lån. Skulle du få godkjent et lån, kan det komme med høye rentekostnader og redusert økonomisk fleksibilitet. Det fører også til en begrenset investeringsmulighet.
Du vil ha en økt finansiell sårbarhet, dersom du skulle oppleve inntektstap. Det kan også føre til store konsekvenser ved renteøkninger, da du allerede har høye kostnader tilknyttet lån og vil dermed bli ytterligere belastet. Dette reduserer dermed muligheten til å håndtere uforutsette utgifter.
Slik reduserer du din gjeldsgrad
Hvordan banker bruker gjeldsgrad i kredittvurderinger
Banker ser på gjeldsgrad som en direkte indikator for finansiell risiko. Høy gjeldsgrad signaliserer at låntakeren allerede har betydelige forpliktelser, noe som øker risikoen for mislighold ved økonomiske utfordringer.
Vurdering av betjeningsevne
Betjeningsevne vektlegges ofte tyngre enn selve gjeldsgraden. Banker beregner hvor mye du sitter igjen med etter at faste utgifter er betalt, og vurderer om dette er tilstrekkelig til å betjene både eksisterende og ny gjeld. En person med høy inntekt kan derfor håndtere høyere gjeldsgrad enn en med lavere inntekt.
Långiveren vurderer også låntaker muligheter til å håndtere en eventuell renteøkning, for å forsikre om om at du også skal kunne håndtere gjelden ved eventuelle økonomiske svingninger. I dag legger banken til grunn at låntaker skal kunne håndtere en renteøkning på minst 3 prosentpoeng av samlet gjeld.
| Gjeldende rente på låntakers gjeld | Rente banken skal legge til grunn |
|---|---|
| Høyere enn 4 % | Renten + 3 prosentpoeng |
| Lavere enn 4 % | 7 % |
Påvirkning på renter og lånevilkår
Gjeldsgraden vurderes alltid i sammenheng med andre faktorer som betalingshistorikk, inntektsstabilitet og likviditet. En god betalingshistorikk kan delvis veie opp for høy gjeldsgrad, mens betalingsanmerkninger i kombinasjon med høy gjeldsgrad er et alvorlig faresignal for banker.
Lav gjeldsgrad gir ofte tilgang til lavere renter og bedre lånevilkår. Banke tilbyr sine beste betingelser til kunder med lav risikoprofil, hvor gjeldsgrad er en avgjørende faktor. For hvert risikonivå har bankene ulike priskategorier, og forskjellen i rente kan utgjøre flere tideler av en prosent.
Gjeldsgrad i norsk økonomi
Utviklingen i norske husholdninger
Norske husholdningers gjeldsgrad har økt betydelig de siste 20 årene. Fra et gjennomsnitt under 2 på tidlig 2000-tallet, har mange nordmenn nå over 3, som gjenspeiles av økende boligpriser.
Sammenlignet med andre land har Norge en av de høyest for husholdninger i OECD. Mens land som Tyskland og Italia har gjennomsnittlig gjeldsgrad rundt 1,5, ligger Norge nærmere Danmark og Nederland med høye gjeldsnivåer i forhold til inntekt.
Norske husholdninger hadde i 2023 en gjennomsnittlig gjeldsgrad på ca. 230 % av disponibel inntekt. Dette betyr at en gjennomsnitlig familie med 700 000 kroner i årsinntekt har over 1,6 millioner i gjeld. Unge boligkjøpere i pressområder som Oslo, har ofte over 4.
I følge statistikk fra Finanstilsynet har det vært en nedgang i den gjennomsnittlige gjeldsgraden siden 2021 og frem til i dag. Siden 2021 har rentenivået økt, og andelen nye lån til låntakere med over 4 har falt. Undersøkelsen viser at den er høyest blant de yngste låntakerne og avtar med alder.
Kilde: Finanstilsynet.
Når bør jeg være bekymret?
Du bør være bekymret for din gjeldsgrad dersom du tilfredsstiller noen av punktene nedenfor:
- Ikke kan betale til forfall
Dersom flere månedlige regninger betales for sent eller med kredittkort. Dette er et betydelig varselstegn på at gjeldsgraden din kan være problematisk, uavhengig av det konkrete tallet. - Over 4 i gjeldsgrad
Finanstilsynet og de fleste finansinstitusjoner anser dette som en høyrisikosone, spesielt dersom du har forbruksgjeld i tillegg til boliglån. - Over 30 % av inntekt går til gjeldsnedbetaling
Dersom mer enn 30 % av din nettoinntekt går til gjeldsnedbetaling utenom boliglån, er det en alvorlig situasjon. Med boliglån inkludert bør ikke mer enn 50 % av nettoinntekten gå til å betjene gjeld. Det medfører at du har et svært lite økonomisk handlingsrom. - Gjeldsgrad øker uten tilsvarende inntektsøkning
Da beveger du deg i feil retning. En stigende gjeldsgrad over tid indikerer at du finansierer livsstilen din med gjeld, noe som er økonomisk uholdbart på lang sikt.
Tips: Fremtidige økonomiske mål
Vanlige spørsmål om gjeldsgrad
En sunn gjeldsgrad for privatpersoner er vanligvis mellom 1 og 2, der total gjeld ikke overstiger 2 ganger årsinntekten. Lav gjeldsgrad reduserer finansiell risiko og forbedrer låneevnen, mens høy gjeldsgrad kan føre til økonomiske utfordringer.
Beregn gjeldsgrad ved å dele total gjeld på egenkapital. Formelen er:
Gjeldsgrad = Total gjeld / Årsinntekt
En lavere gjeldsgrad indikerer bedre økonomisk stabilitet, mens en høyere gjeldsgrad kan øke finansiell risiko.
Derfor kan du stole på informasjonen
Vi strever etter å hjelpe deg med å ta smarte økonomiske beslutninger. Selv om vi følger en redaksjonell integritet, kan innholdet på siden fremheve produkter fra våres partnere. Her er en forklaring om hvordan vi tjener penger. Les mer om hvem vi er og vårt løfte for å veilede deg gjennom livets finansielle reise her.
- Over 24 års samlet kompetanse innen privatøkonomi
- Økonomer med høyere utdanning
- Utdannede journalister
- Faktasjekker artikler og anmeldelser